Fotograf Rune Johansen fra Engeløya i Steigen reiste landet rundt på jakt etter julestemning, men hva er egentlig jul for Rune selv?

Tekst & foto: Bjørn Anders Nymoen

Rune, et kamera og en idé

Rune la ut på en reise hvor målet var å dokumentere julestemning. Det ble en lang tur på kryss og tvers. Innom Sverige var han også. Ihvertfall rett innafor grensa.

–Jeg holdt på å kjøre meg vill på Finnskogen. Det er jo ikke som i Nord-Norge hvor du har et fjell du kan navigere etter. Der var det jo bare skog, sier Rune.

Men julestemning det fant han på så mange vis. Menneskemøtene og bildene han tok ble til boka «Glade Jul» som kom ut i 2010, men hva er egentlig jul for Rune selv? Forordet i boka summerer opp et juleminne fra Bodø i 1968;

«Som barn var adventstida den lengste tida i året. Jeg husker ventetida til selve julaften som en evighet. Jeg var enebarn mine første femten leveår. I «heimhusan» startet det med vask og rundvask. Det skulle være rent til jul. Huset var endevendt helt til sent lille julaften. I kjøleskapet ble det mindre og mindre mat. Mot slutten var det nesten helt tomt. Bare en tørr gauda og kaviar, husker jeg. For så på selve kvelden å bli overfylt med all den julemat du kan tenke deg»

Jula er forskjellig

Jula handler for mange om nettopp dette; barndomsminner. Det er derfor vi tar frem den samme pynten hvert år og holder oss til våre egne tradisjoner (oppi alt det andre). Forskning har vist at det å pynte til jul kan gi oss en lykkefølelse og små øyeblikk av tankeflukt tilbake til noe vi liker. Hvis vi liker det da. Jula er forskjellig kan du si. For alle.

–Jeg fant et julekort fra Steigen som er med i boka. Det var ikke så bra det som stod i det kortet. Det var en sørgelig julehilsen, for det er jo ikke alle som har det bra i jula, sier Rune.

Andre får ikke nok og har jul i huset 365 dager i året.

–Jeg besøkte Arnold Selnes i Oslo. Han er oppfinner. Han har funnet opp ei human musefelle som han har patent på. Den må stå i vinduskarmen med åpent vindu. Den tar ikke livet av musa, men skyter musa ut som en rakett. Jævlig fint. Jeg fikk se patenten. Han hadde også et skap som het «edruskapet» og det passer jo fint å ta opp i disse tider. Det er jo ikke alle plasser det er like hyggelig i jula, sier Rune.

Egne minner

–Min far var skipper og styrmann hele livet. Jeg reiste alltid gratis med båten. Turen til Steigen tok 6 timer den gangen. Det er en god historie fra værran utafor Bodø; Øyfolket hadde tatt seg til rette og satt varer ombord i bagasjerommet på båten uten lov, og straks båten la til kai i Bodø var slekt og venner ombord og hentet varene. Det gikk over styr, men en gang var det ei som hadde satt inn 4-5 brett med egg som skulle plukkes opp på vanlig ulovlig måte i Bodø. Maskinisten fant de, og hardkokte alle egga og la de pent tilbake. Tenk deg kjærringa som skulle bake til jul. Det ble stilt, sier Rune og ler godt.

 Pynte til jul

–Nå som strømprisen er så høy så får vi jo se hvem som har penger og hvem som ikke har. Det er mye julelys for tida. Men det er kanskje ikke sånn. Folk liker å pynte, men det må jo ta litt strøm. Ifjor fikk jeg kjeft fordi jeg ikke hadde noe julepynt her i huset, men nå har jeg kjøpt meg noe som står oppe her i vinduet. Jeg bor aleine, sier Rune.

–Du har reist rundt og dokumentert andres jul og tradisjoner. Har du selv noen ting som kommer frem hvert år, som gjør at din jul blir din jul?

–Nei, jeg har ikke det lengre. Når jeg var gutt var det jo som en evighet mellom første desember og julaften. Sånn er det ikke lengre. Jeg har ingen tradisjoner lengre. Jeg feirer jul aleine. Også drar jeg gjerne til slektninger etterpå. Jeg husker tilbake til en julaften da jeg var barn. Min mor styra så mye til jul. Det var vasking og pynting og det var kul på kjøleskapet på julaften. Jeg fikk et Instamatic kamera på julaften. Jeg tok et bilde av mor og far i sofaen utpå kvelden. De hadde sovna. De hadde styra og stelt så mye. Bildet er søkk borte. Umulig å finne. Det er her jeg har juleminnene mine fra. En annet minne er at lysan stod på hele døgnet. Det var jævlig fint, minnes Rune.

Glade jul. Jula er ikke bare rød. For noen er jula sørgelig

Budskapet

–Jeg synes jula har blitt hyklerisk. Ikke det at jeg er religiøs altså, men jeg lurer på hva dagens barn egentlig har lært om julas budskap, sier Rune.

–Er det noe du ble mere bevisst på etter at du reiste rundt og besøke folk og hjemmene deres i høytiden? Det er jo like mange forhold til jula som de du klarer å portrettere. 

–Næh, jeg vet ikke hva jeg skal si. Når du er ute og fotograferer så er du i en slags rus. Det er først når du kommer hjem og begynner å kikke på bildene at du ser at det er ganske likt overalt. Det fine for oss her i Norge er jo at jula er på den mørkeste tida. Jul på Hawaii, nei det trur jeg ikke at hadde vært noe. Jeg husker jeg hadde en klassekamerat som hadde feiret jul i Bergen et år. På skolen ba læreren han fortelle om opplevelsen og klassen fikk i oppgave å prøve å finne ut hva det var de manglet i Bergen, men som vi hadde her. Vi gjetta og vi gjetta, men vi fant det ikke ut. Læreren måtte til slutt avsløre det; de hadde ikke sne. Jeg syntes synd på kameraten min som hadde måttet feire jul uten sne, sier Rune.

Elementene

–Hvis det er noe jeg savner med jula så må det være sne. Det har det jo ikke vært på en stund. Det begynte i Oslo i 87-88, så har det gått nordover. Hvis det er noe som minner meg om jul så er det sne. Jeg er ikke noe skigåer, men jeg er glad når det er vinter. Jeg kan ikke tenke meg å reise sydover heller. Det blir arktiske strøk på meg. Sne og jul henger sammen, selv om vi også har hatt mye dårlig vær. Vi spiste julemiddag. Strømmen var gått. Kuling eller storm eller orkan i kastan. Det varte kanskje en dag, så klarna det opp igjen og frøys på. Nei, det må være sne i jula. Men vi vet jo ikke idag. Det skifter så fort, sier Rune

Prøysen til jul

–I 63 eller 64 var Alf Prøysen en tur i Bodø før jul. Han underholdt og vi barna satt på første rad. Men Prøysen var så sint denne dagen at vi begynte å skrike. Hyla. Mor mi måtte hente meg. Prøysen var lyn forbanna. Han hadde «dagen derpå» og skulle spelle for unger. Du kan jo tenke deg; mitt store møte med dikter og visesanger Alf Prøysen. Jeg hyla og skreik. Det er jo også en slags julehistorie, sier Rune.

Juledrømmen

–Det som var fint før var å se på TV. Det begynte jo klokka 12 for oss barna. At vi fikk lov å se på TV på dagen var stort. Vi har jo ikke noen drømmer lengre. Vi har alt. «Drømmen om Amerika», det var jo artig å gå på kino å se hvordan de hadde det der borte, og tenke; sånn får vi det aldri her, men nå har vi det sånn på godt og vondt. Nå blir jula også amerikansk. Verden må gå videre. Jeg kan jo bare sitte her og se tilbake. Jula er jo den samme på mange måter selv om den har forandret seg totalt, sier Rune.

–Har jula gått ut på dato, Rune?

–Hehe, nei ikke for handelsstanden, men det må de jo få lov til, men det har blitt så voldsomt. Som barn husker jeg jo at det var forskjell på harde og myke pakker. Det var mest stas med harde pakker, men i de myke pakkene fra besteforeldre og tanter kunne det være lester eller andre heimestrikka ting. Og mange av disse har jeg den dag i dag. Men jeg husker spesielt en genser. Jeg hadde akkurat flytta til Oslo. Bestemora mi hadde omtrent strikka den rett i fra sauen. Helt ubehandla, tjukk og god genser. Grå. Jeg bodde på Kampen og hadde den lagra i kjellern. Så var det en vinter jeg skulle ned og hente den. Mølla hadde spist opp hele gensern. Det var bare lørvan igjen, sier Rune.

–Hvordan skal du feire jul i år Rune?

–Nei, det vet jeg ikke. Det er mer enn nok å gjøre her. 

–Da ønsker jeg deg god jul Rune.

–Takk for det. Ja ja, det blir vel jul i år også. Men jeg sier det; jula er ikke sånn som den var. 

Rolig som skjæra på tunet

Rune er en mann med lave skuldre. Han stresser ikke. Jula kommer uansett. Alt det andre også forresten. Han har publisert 9 bøker og har hatt store utsmykninger i inn- og utland. Johansen debuterte som fotograf på Høstutstillingen i 1990 og har senere vært representert ved en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt. Hans bilder har vært trykket i flere utgaver av det ledende trendmagasinet Wallpaper, foruten i det norske magasinet Fjords. I 2004 ble Rune Johansen tildelt Statens garantiinntekt for kunstnere. Samme år debuterte han som forfatter med boken Hiv mannskjiten. Han har senere gitt ut flere andre bøker. Rune Johansen ble tildelt Fotografiprisen, Norges Fotografforbunds hederspris, i 2011.

Rundt kjøkkenbordet. Rune er full av historier. Bildene i boka han viser meg fremkaller den ene anekdoten etter den andre. Som et mørkerom for historier.

Saken stod først på trykk i NordSalten Avis i desember 2021