Yngwie J. Malmsteen, Yngve Malmsteen eller Lars Johan Yngve Lannerbäck, som han egentlig heter, har aldri spart på kruttet. Selv ikke når det var vått. Det har alltid sagt pang i nærheten av Yngwie. Enten det er pyro på scenen, fyllekjøring eller folk rundt han som fikk unngjelde. Men det finnes også negative sider, som Hunter S. Thompson ville sagt.

Se for deg Gunde Swan, Astrid Lindgren og Skrotnisse. Skiløper, forfatter og en animert dukke. Disse tre sitter på den ene siden av bordet og spiser kjøttbullar. Helt i den andre enden sitter Yngwie i hvit slobrock og pilotbriller og skriker «skicka såsen för satan i helvete, fittor». Yngwie er helt i utakt med omgivelsene sine. Yngwie er bare i takt med seg selv, og av og til bandet, hvis de er gode nok for han. I Yngwies band har det alltid vært svingdører. Sjelden har samme musikere orket mer enn en plateinnspilling og ihvertfall ikke mer enn én turné. Det finnes riktignok noen unntak. Johansson-brødrene på henholdsvis tangenter og trommer er de som har holdt ut lengst med Yngwie. De er sønner av den svenske jazz-legenden Jan Johansson og har fått inn utakt med morsmelka. De er kjent for både sitt høye musikalske nivå, men med jordnær svensk humor som sto i sterk kontrast til Yngwies enorme ego og rockestjerneattitude. I perioder har de overgått Yngwie i dumheter, men bare i perioder vil jeg presisere. Da Malmsteen hadde Jens Johansson på keyboard og Anders Johansson på trommer på 80- og 90-tallet, var de et svensk superteam – alle tre ekstremt tekniske og raske. Vi snakker på toppidrettsnivå, men ikke uten konflikt;
Anders har i flere intervjuer sagt noe sånt som:

“Vi var tre svensker på turné i USA – men én av oss trodde han var Gud.”
De to brødrene lo ofte av Yngwies grandiose stil bak scenen, og kalte ham spøkefullt for “His Majesty Yngwie the First”.

Jens Johansson har fortalt i intervjuer at Yngwie ville bestemme alt – lydbildet, lyssetting, antrekk, og hvem som fikk soloer. Jens fortalte en gang:

“Yngwie sa: ‘When I solo, you stop playing.’ Jeg sa: ‘But then there’s no harmony.’
Han svarte: ‘I am the harmony.’”

Da kan vi i samme slengen definere hamoni, sånn musikalsk sett: Harmoni er sammensetningen og forbindelsen av toner som klinger samtidig, og reglene for hvordan disse kan kombineres for å skape musikalsk mening og uttrykk.

“Vi kom fra Uppsala og spiste ostesmørbrød, Yngwie kom fra Stockholm og spiste oppmerksomhet.” (Anders Johansson)

Men Johansson-brødrene hadde også sine sider; lediggang er roten til alt ondt. Brødrene hadde en periode en hobby som gikk ut på å leie dyre sportsbiler. Fullforsikre de, for så å kjøre de i filler. En gang skal de ha levert tilbake kun førerstolen fra en bil. Å kaste TV´n ut av hotellrommet var det absolutt første som skjedde når de ankom nye hotell på turné. Rein og skjær rockerutine der altså. Men det var en ting som var forskjellig med Johansson-brødrenes «hyss» kontra Yngwies; Det brødrene gjorde på faenskap, gjorde Yngwie i fullt alvor, som om han mente det. Eksempelvis da han ble arrestert i Miami i 1993; Yngwie blir siktet for overgrep med skytevåpen. Saken skal ha oppstått da hans daværende kjæreste, 19-årige Amber Landin, angivelig ble holdt mot sin vilje i huset hans. Da hennes mor kom for å hente henne, hevdes det at Yngwie trakk fram både hagle og pistol og truet med å bruke dem. Etter en times megling med politiet kastet Yngwie inn håndkleet og kom ut sammen med kjæresten. Det ble bråk, men vi skal ikke glemme at dette er USA. Lefling med våpen der kan sammenlignes med epleslang her, i alvorlighetsgrad. Siktelsen skal ha blitt droppet senere.

Malmsteens kanskje største egenskap er egoet og det er dette som gjør han så teknisk god på gitar også. Han er som en toppidrettsutøver som går inn i bobla og blir der til konkurransen starter, for det er nemlig sånn at Malmsteen er en konkurransemann, men den eneste han konkurrerer mot er seg selv. Musikerkollegaer har gitt uttrykk for at han har et massivt ego og alt må kretse rundt hans forestilling av perfekt prestasjon og kontroll. Går vi tilbake i tid til da Yngwie først etablerte seg i USA så kommer vi ikke utenom en historie fra bandet Alcatrazz; Yngve fikk kjeft for å mangle sceneetikk. Han kunne stille seg foran vokalist Graham Bonnet og til og med spille solo mens Bonnet sang. «They didn´t come here to see you sing – They came to see me play», sa Yngwie da Bonnet måtte ta den vanskelige samtalen.

Som ung gutt hjemme i Sverige fikk Yngwie smaken på luksus og raske biler før han fikk lov å kjøre dem. Han fortalte en gang at han kjøpte sin første Ferrari lenge før han hadde førerkort. Han sier selv at lyden av motoren inspirerte han til å spille raskere. For fort skal det gå, enten det er motbakke eller utforbakke.

“When I drive my Ferrari, I play classical music. When I play guitar, I go even faster.”

Yngwie øvde 8-10 timer om dagen som tenåring og sa en gang: «Jeg spilte ikke gitar – Jeg var gitar». 8-10 timer tilsvarer skjermbruken daglig til en gjennomsnittlig 17-åring i 2025. Greit å sammenligne. Malmsteen er kjent for å spille ekstremt raskt og presist. I mange av hans mest kjente soloer ligger han på rundt 14-16 toner per sekund, men han er oppe i 18-20 toner i sekundet med «shredding-teknikk». Dette tilsvarer et tempo på over 200 bpm (slag per minutt) med 32-dels noter. Vi lar brøkregning ligge og konkluderer med Malmsteens egne ord: «More is more». Hadde Paganini hatt Stratocaster og Marshallforsterker, ville han fortsatt vært for treg. Malmsteen spiller raskere enn alle, kjører fortere enn politiet og snakker høyere enn fornuften. Han er det levende beviset på at genialitet og galskap bare er to toner fra hverandre. Jeg så Malmsteen og Johansson-brødrene på Rockefeller i Oslo på slutten av 80-tallet. Det gjorde inntrykk. Personlig vet jeg ikke om han er et geni eller bare verdens mest høylytte misforståelse. Men én ting er sikkert: Han trenger hverken at du eller jeg liker han. Han liker seg selv nok for oss alle.

«I´m not a guitar hero. I´m a guitar god”  (På spørsmål om hvordan det er å være gitarhelt)

(Hvis du ikke allerede har hørt hvor fort det går så kan du jo lytte til låtene «Far Beyond The Sun» og «Black Star».)

Yngwie Malmsteens Rising Force (med Johansson-brødrene), ble det første vestlige rockebandet som fikk spille bak jernmuren i Sovjet. En turné med hele 22 konserter fordelt på Leningrad og Moskva. På det meste med over tjuetotusen publikummere per kveld. Men hvis du tror de oppførte seg der borte må du tro om igjen. Arrangørens budsjett var ikke noe å skryte av så en videoinnspilling av konserten gjort av sovjetisk TV, ble en del av hyra. Om hyra var rævva, så var maten visstnok enda verre. Og hva gikk det ut over? jo, rævva. De fikk kjørt seg en uke. Yngve pussa tenner i vodka og nekta å dusje.

Å reise på turné innebærer noen flyturer. Tittelen på albumet «Unleash The Fury» (2005) refererer faktisk til en episode under turneen i 1988: Malmsteen, i bedugget tilstand, skal ha opptrådt aggresivt på et fly før han sovnet. Så bråvåkner han av at noen søler et glass med vin over han, og utbasunerer deretter: «You´ve released the fucking fury!». Episoden ble tatt opp på kassett av en av Johansson-brødrene og har dermed fått evig liv. Under en turné i USA på 80-tallet prøvde en arrangør å fortelle Yngwie at han måtte korte ned settet sitt fordi scenetiden var ute. Yngwie svarte:

“You can’t rush genius. There’s only one Yngwie Malmsteen.”
Og så spilte han en halvtime ekstra med soloer bare for å understreke poenget.

Yngwie ble født i Sverige i 1963. Han forlot hjemlandet da han innså at ingen forsto forskjellen på Bach og Barokk-shred. Han tok med seg gitaren, et ego på størrelse med Stockholm, og erobret verden. Yngwie fikk rockestjernedrømmen oppfylt, og ble i samme slengen kongen av kleine sitat;

“People always told me to slow down. Less is more, they said. I always said, how can that be? How can less be more? It´s impossible…more is more!”

Uansett om du liker Yngwie Malmsteen eller ikke; Det er showbiz. La oss avslutte med Yngwies egne ord. Jeg synes de oppsummerer mannen, gitaristen og myten godt:

«…Att förändra sig hela tiden är rinte bra i det långa loppet. Om du har en vision, håll fast vid den och var ärlig mot den. Fejka inte – var dig själv på riktig!» (Yngwie Malmsteen)

Kilder:

Såsom i Himmelen, så ock på jorden (Anders Tengner 2012)

Wikipedia

Egne opplevelser