Eller rettere sagt: i flere platehyller. For plater har en tendens til å formere seg når man snur ryggen til. Først står de pent på rekke. Så begynner de å legge seg oppå hverandre, trekke inn i andre rom og okkupere møbler som egentlig var tiltenkt helt andre formål.

I hyllene mine står vinylplater, CD-er og kassetter samlet gjennom et langt liv med musikk. Noen ble kjøpt fordi jeg visste nøyaktig hva jeg var ute etter. Andre kom inn i livet mer tilfeldig – gjennom foreldre, venner, bruktbutikker, anbefalinger eller et omslag som så interessant nok ut til å være verdt risikoen.

Enkelte plater ble spilt til de nærmest ble en del av inventaret. Andre ble stående urørt i årevis før de plutselig traff meg på et helt annet sted i livet.

Det er disse platene «Spor av liv» skal handle om.

Ikke en kåring

Dette er ikke et forsøk på å lage en liste over tidenes beste album. Det finnes allerede mer enn nok slike lister, og de ender gjerne med at noen blir sinte fordi favorittplata deres havnet på 47. plass.

«Spor av liv» er heller ikke ment som et komplett musikkleksikon. Jeg skal ikke forsøke å fortelle alt som finnes å vite om hver plate. Målet er å finne forbindelsen mellom musikken, menneskene og øyeblikkene som gjorde at akkurat denne plata ble værende.

Hver tekst begynner derfor et personlig sted: et minne, et møte, en tidsperiode eller en liten detalj. Derfra følger jeg plata tilbake til tiden og omstendighetene den ble skapt i. Jeg lytter til musikken på nytt, ser nærmere på noen av låtene og undersøker hvordan albumet ble mottatt.

Til slutt vender jeg tilbake til platehylla – og til spørsmålet om hvorfor plata fortsatt står der.

Musikk følger ikke alltid kalenderen. En plate fra 1972 kan si mer om en ettermiddag i 1986 enn mye av det som faktisk ble utgitt det året. Noen album blir lydspor til en bestemt tid. Andre forandrer betydning etter hvert som vi selv gjør det.

Én plate i uka

Planen er å publisere en ny episode av «Spor av liv» hver fredag. Platene kommer ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge, og de følger heller ingen ryddig vei gjennom musikkhistorien.

Her kan Neil Young bli etterfulgt av The B-52’s, Black Sabbath, Frank Sinatra eller en artist jeg oppdaget mens vinden sto på rundt hushjørnene.

Den eneste røde tråden er at platene finnes i samlingen min, og at de har satt igjen et eller annet spor.

Den første plata

På fredag begynner vi.

Den første plata ut er Neil Youngs Harvest fra 1972. Et album som har vært med så lenge at det ikke bare forteller historien om musikken, men også om en oppvekst – min oppvekst.

Derfra går ferden videre gjennom platehylla, én rygg og ett livsspor om gangen.

Velkommen til «Spor av liv».

Du finner sporene på kulturblikk.com